tribunal
substantiv
UTTALE[tribuna:´l]
ETYMOLOGI
fra latin tribunal ’opphøyet plass for øvrighetsperson, bl.a. dommeren’,
til tribunus, se tribun; jf. tysk Tribunal, fransk og engelsk tribunal
BETYDNING OG BRUK
nå mest om internasjonale forhold
granskende eller dømmende myndighet
; domstol nedsatt for å bedømme bestemte (ofte folkerettslige
eller moralske) forhold
| jf. revolusjonstribunal
EKSEMPEL
-
et internasjonalt tribunal for krigsforbrytelser
SITATER
-
Englands høieste tribunal
-
Duch er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, men tribunalet som skal dømme ham, eksisterer bare på papiret(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
-
rettspraksis fra internasjonale tribunaler bør … behandles med forsiktighet når det gjelder å tolke eller avlede generelle regler under krigens folkerett(Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 44–45 2020)