Det Norske Akademis Ordbok

trevle

trevle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrevlet, trevlet, trevling
preteritum
trevlet
perfektum partisipp
trevlet
verbalsubstantiv
trevling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tre`vlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av trevl
BETYDNING OG BRUK
ofte med adverb opp
 plukke, slå (noe) fra hverandre til trevler
; løse (seg) opp i sine enkelte bestanddeler
EKSEMPLER
  • tøyet har trevlet seg (opp)
  • trevles opp i småbiter
SITATER
  • den hvileløse trang til at trevle op
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 150)
  • der sitter dere og røyker sigaretter av tørt løv som dere plukker på gravlunden … Dere trevler opp bladene og bruker dopapir som dere tar på toalettet
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • jeg orker ikke trevle ut alt sammen her [i dagboken]
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 406 (1999))
  • den nihalede katten som trevler rygghuden
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
     | jf. katt