Det Norske Akademis Ordbok

tretthet

tretthet 
substantiv
BØYNINGen; trettheten
VARIANTtrøtthet
ETYMOLOGI
avledet av trett med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være trett, utmattet
; utmattelse
SITATER
  • hun kunde neppe staa af træthed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 428)
  • jeg har klaget så over træthed efter rejsen
     (Henrik Ibsen Gengangere 104 1881)
  • Kristin var segnefærdig av træthet og av sorg
     (Sigrid Undset Husfrue 375 1921)
  • øynene … er blanke av feber og trøtthet
     (Sigurd Evensmo Englandsfarere (1950) 168)
1.1 
det å være trett
; livstretthet
2 
det å være trett, lei
; lede
3 
teknikk
 utmattelse, svekkelse i materiale
 | jf. materialtretthet