treskjæring substantiv BØYNINGen; treskjæringen, treskjæringer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall treskjæringen ubestemt form flertall treskjæringer ETYMOLOGI annet ledd verbalsubstantiv til skjære, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 det å skjære i tre som kunsthåndverk ; treskurd SITAT jeg skjønner at Ivar har laget [trefigurene] selv; allerede mens vi bodde sammen forsøkte han seg på treskjæring (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000) 2 bilde, ornamentikk e.l. skåret ut i tre SITAT færdige og ufærdige træskjæringer (Henrik Ibsen Samlede verker XV 308)
