Det Norske Akademis Ordbok

treroring

treroring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; treroringen, treroringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
treroringen
ubestemt form flertall
treroringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av ror med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 robåt med tre rom og tre par årer
; seksæring
SITAT
  • treroringen bugtet sig frem i [bølge]dalene med rykende, væltende vandberg omkring
     (Sigurd Sivertsen Ramsvaag 12 1921)