Det Norske Akademis Ordbok

trening

trening 
substantiv
UTTALE[tre:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til trene, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
især idrett
 det å trene(s)
; gradvis, systematisk oppøving av kropp (muskler) til størst mulig yteevne
; planmessig fysisk aktivitet for å øke styrke, kondisjon eller bedre visse ferdigheter
 | jf. kondisjonstrening
EKSEMPEL
  • mangle trening
SITATER
  • det arbeide, man har ved siden [av sporten], bliver at udføre i de timer, man har tilovers fra træning og rekordsætninger
     (Amalie Pettersen Pettersens 112 1911)
  • trening, trening og atter trening, og råkost, og trening
     (Tor Ulven Avløsning 145 1993)
  • han måtte alltid spise så mye etter trening
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 18 2014)
UTTRYKK
legge seg i trening
1 
begynne med fysiske øvelser
2 
begynne å skaffe seg øvelse, opplæring
ligge i trening
1 
drive med fysiske øvelser
2 
skaffe seg øvelse, opplæring
2 
allment
 det å trene(s)
; øvelse
; opplæring
SITATER
  • det skal formodentlig træning til at more sig og
     (Sigrid Undset Jenny 268 1911)
  • før selvkjørende biler tas i bruk, gjennomgår de utallige timers trening, både i simuleringer og i ekte trafikk
     (Inga Strümke Maskiner som tenker 10 2023)
2.1 
skolering
SITAT
  • folk som hadde faat sin aandelige træning ved studium i Tyskland
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 65 1920)