Det Norske Akademis Ordbok

trengt

trengt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrengt
nøytrum
trengt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av trenge eller trenge; i denne betydningen etter norrønt þrunginn, perfektum partisipp av þryngva; se trenge
BETYDNING OG BRUK
1 
som føler trang til, har behov for noe
SITAT
  • han var haardt trængt for litt husfred
     (Sigrid Undset Korset 125 1922)
2 
muntlig
 som føler trang til å urinere eller ha avføring
 | jf. pissetrengt
3 
full, oppfylt (av noe som trenger, presser på)
SITAT
  • Thor kun slog der trengt af harme
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 5 1899)
4 
især om stilling, posisjon
 preget av trengsel
; trang
EKSEMPEL
  • spissen skjøt fra trengt posisjon
SITAT
  • en vanlig livsglede og naturlig livsutfoldelse i disse trengte tider
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 451 (1972))