Det Norske Akademis Ordbok

trekker

trekker 
substantiv
BØYNINGen; trekkeren, trekkere
UTTALE[tre`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av trekke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
bare som sisteledd i sammensetninger
1.1 
redskap eller innretning til å trekke i, med
 | jf. avtrekker, korketrekker, skrutrekker
1.2 
person som trekker i, med noe
 | jf. trådtrekker
2 
som sisteledd i sammensetninger som betegner et kjøretøys drivkraftsystem
 | jf. firehjulstrekker, forhjulstrekker