Det Norske Akademis Ordbok

skrutrekker

skrutrekker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru:´-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd jf. skru (verb) og skrue; annet ledd trekker; jf. tysk Schraubenzieher
BETYDNING OG BRUK
manuelt eller elektrisk redskap som man fester og løsner skruer med (og som har et endestykke som kan settes i et spor i skruehodet, slik at skruen følger med når endestykket dreies)
 | jf. bits, skrujern
SITAT
  • [jeg] går i verktøyskapet etter … den tyngste skrutrekkeren jeg har
     (Torgrim Eggen Gjeld 153 1992)