travestering
substantiv
BØYNINGen; travesteringen, travesteringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
travesteringen
ubestemt form flertall
travesteringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[traveste:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til travestere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK