trasse
verb
MODERAT BOKMÅLtrasset, trasset, trassing 
preteritum
trasset
perfektum partisipp
trasset
verbalsubstantiv
trassing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra`s:ə]
ETYMOLOGI
avledet av trass
BETYDNING OG BRUK
1
ofte om småbarn
være trassig
; vise trass
SITATER
-
«Nei far, det er jeg ikke,» trasset hun
-
vet ikke, trasser jeg. Vet ikke, vet ikke(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
-
selv om han underveis har protestert og trasset, har han innerst inne aldri vært i tvil, de hadde rett(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
UTTRYKK
trasse med
streve hardt, kjempe med, mot (noe(n))
-
det gikk ikke å trasse med ham
trasse på
pukke på
; være sta og holde på
-
[han hadde] tat sig for dette – trasse paa at hun var hans hustru
1.1
i konstruksjon med seg, for å uttrykke
det å oppnå noe med trass
| jf. seg
SITATER
-
så lenge han var avhengig av henne, gikk det ikke godt an å trasse sig til noget
-
ifjor trasset Tengel sig … med et baatlag
-
hun må trasse seg forbi
-
Gunn følte seg som en unge, som hadde trasset seg til viljen sin
-
en eldre … mann som trasset seg frem mot Tidens og naturens vrede
2
tvinge, sette igjennom
SITAT
-
hjælpe onde børn at trasse sin vilje mot forældrene
3
sette seg opp mot
; nekte å adlyde, lystre eller bøye seg for
; trosse
SITATER
-
[Lewis] ble anklaget for å trasse retten(Arbeiderbladet 1946/284/16/6)
-
hun kjente kvalmen, men brydde seg ikke om den. Hun trasset den