trass substantiv BØYNINGen; trassen genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall trassen UTTALE[tras:] ETYMOLOGI via tysk Trass, av romansk opprinnelse; jf. latin terra 'jord' BETYDNING OG BRUK geologi ikke-lagdelt vulkansk tuff som inneholder bruddstykker av pimpstein og andre mineralkorn
