transplantere
verb
MODERAT BOKMÅLtransplanterte, transplantert, transplantering 
preteritum
transplanterte
perfektum partisipp
transplantert
verbalsubstantiv
transplantering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transplante:´rə]
ETYMOLOGI
fra senlatin transplantare 'omplante', sammensatt av latin trans; se prefikset trans-; og plantare 'plante'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin, kirurgi
overføre vev eller organ(del) fra ett sted på kroppen
til et annet, eller til et annet individ
SITATER
-
transplanteringer av friske lemmer fra fanger til sårede eller syke SS-menn
-
hjerte transplantert på 56-åring i Cape Town(Aftenposten 1967/561/1/1–3)
2
medisin, kirurgi
; især i passiv og perfektum partisipp
transplantere, foreta transplantasjon hos (person)
EKSEMPEL
-
det leversyke barnet har vært transplantert to ganger
SITATER
-
under generalforsamlingen reiste han som representant for Landsforeningen for nyrepasienter[ og transplanterte barn og unge(Andøyposten 07.11.2017/8)
-
om bakterieren metode for å transplantere den nyfødte med morens tarmbakterier [etter keisersnitt] er nettopp utviklet(Anne Spurkland Frisk nok! 127 2021)