Det Norske Akademis Ordbok

transitt

transitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; transitten, transitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transitten
ubestemt form flertall
transitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via italiensk transito, fra latin transitus 'overgang, gjennomgang', til transire 'gå over, gjennom', jf. prefikset trans-; jf. engelsk transit, fransk transit
BETYDNING OG BRUK
1 
gjennomførsel av varer eller passasjerer fra ett land, område til et annet gjennom et tredje
SITATER
  • overført
     
    i transitt mellom det historiske og framtidige
     (Karin Sveen Klassereise 21 2000)
  • han er i transitt, fra Spania via Frankrike til Sveits
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • jeg satt transitt i København
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • jf.
     
    hvor hadde hun tenkt å gjøre det hen, da? På dassen? Hvor skulle du ellers knulle i transitt?
     (Morten Jørgensen Kongen av København 18 1997)
     | på flyplassen
2 
astronomi
 passasje