trangtrarig adjektiv FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[traŋtra:´ri] ETYMOLOGI trolig spøkefull dannelse etter mønster av kontrari BETYDNING OG BRUK foreldet trang ; hard ; vanskelig SITAT det er ikke godt for den simple mand at bjerge sig i rigtig trangtrarige tider (H. Meltzer Politinotitser (1874) 138)
