trampe
verb
MODERAT BOKMÅLtrampet, trampet, tramping 
preteritum
trampet
perfektum partisipp
trampet
verbalsubstantiv
tramping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra`mpə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
gå, vandre, ta seg frem som fotturist uten (eller med
et minimum av) reisepenger
SITATER
-
Thorsrud har trampet gjennem Spania(Tidens Tegn 1937/140/2/6)
-
jeg har trampet kontinentet så å si fra øst til vest