Det Norske Akademis Ordbok

trambolere

trambolere 
verb
Informasjon
BØYNINGtrambolerte, trambolert, trambolering
preteritum
trambolerte
perfektum partisipp
trambolert
verbalsubstantiv
trambolering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trambole:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk trambolera, tysk tremblieren, fra fransk trembler 'skjelve', av middelalderlatin tremulare; se tremulere og tremulant
BETYDNING OG BRUK
kunsthåndverk, gullsmedfag, især som verbalsubstantiv
 gravere (metallgjenstand) med en bestemt type stikkel, som beveges vippende over overflaten slik at det dannes en sikksakklinje
SITAT
  • en sen utgave av den norske barokkskjeen … med gravering i en teknikk (trambolering) som her i landet ble en del brukt i første del av 1800-årene
     (Jorunn Fossberg Norske sølvskjeer 28 1974)
     | i billedtekst