Det Norske Akademis Ordbok

trafikkdirigering

trafikkdirigering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til dirigere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dirigering av trafikk (i nyere tid særlig i situasjoner som ved veiarbeid, ulykke eller arrangement), dvs. manuell dirigering med håndsignaler eller håndholdt skilt/lys, kjøring av ledebil eller midlertidig skilting og sperring
SITATER
  • i Oslo begynte trafikken å bli stor nu, og trafikkdirigeringen der var et så slitsomt arbeide at de næsten slet konstablene ut
     (Nidaros 31.10.1935/8)
  • veiene var smale og fulle av kjøretøyer, med trafikkdirigering på alle vanskelige steder
     (Helge Mehre Spitfire 75 1982)
  • Sivilforsvaret [hjalp] til med trafikkdirigering
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 205 2012)