Det Norske Akademis Ordbok

tracing

tracing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tracingen, tracinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tracingen
ubestemt form flertall
tracinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[træi´siŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til trace, avledet med suffikset -ing; jf. engelsk tracing
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 overføring av arbeidstegning til kalkerpapir (tracingpapir, tracinglerret)
2.1 
arbeidstegning som er overført til slikt papir
kjemi
 merking med isotoper
 | jf. tracerteknikk