Det Norske Akademis Ordbok

trabulant

trabulant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; trabulanten, trabulanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trabulanten
ubestemt form flertall
trabulanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trabula´nt]Uttale-veiledning
VARIANTtrabelant
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, trolig avledet av trabelere med suffikset -ant, etter mønster av gratulant, tremulant o.l.
BETYDNING OG BRUK
1 
plattform, rampe, særlig en som er midlertidig eller flyttbar
EKSEMPEL
  • koret stod på trabulanter
SITATER
  • [på rutebilstasjonen vil det] bli anbragt et rent provisorisk arrangement med trabulanter
     (Morgenbladet 1932/569/1/6)
  • rekkverket på trabulanten [ved lossekranen]
     (Aftenposten 1943/594/2/5)
2 
sjelden
 stokkebro over sølete, gjørmete bunn
SITAT