Det Norske Akademis Ordbok

trøtting

trøtting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trøttingen, trøttinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trøttingen
ubestemt form flertall
trøttinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trø`t:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av trøtt med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 trett, søvnig person
2 
muntlig
 kjedelig person
SITATER
  • dersom ektemannen er blitt en trøtting, bør de to prate ut om problemet
     (Arbeiderbladet 1968/132/7/1)
  • hvorfor blir du ikke med på kjøret, din trøtting?
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 148 2017)