Det Norske Akademis Ordbok

totalitet

totalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; totaliteten, totaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
totaliteten
ubestemt form flertall
totaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[totalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av total og suffikset -itet; jf. tysk Totalität, fransk totalité, engelsk totality
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være total(t)
; helhet
SITATER
  • i et stort rum gaar det an at lade totaliteten virke, – i et indskrænket, som vort, maa skuespilleren mere spille paa detaillen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 219)
  • [Hegels] konstruksjon av en nødvendig utviklingsgang frem mot totalitet
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 438 1994)
2 
astronomi
 total fase av en sol- eller måneformørkelse
; tidsrom da et himmellegeme er helt formørket