Det Norske Akademis Ordbok

tostrøken

tostrøken 
adjektiv
BØYNINGtostrøket, tostrøkne
UTTALE[to:`strøkən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk zweigestrichen; annet ledd perfektum partisipp av stryke, med henspilling på at tonene er blitt betegnet med to streker i tilknytning til notenavnet
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
UTTRYKK
tostrøken oktav
oktaven over enstrøken oktav
  • trompetstøt i 2-strøkne oktav
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 245 1991)
2 
musikk, om tone
 som ligger i tostrøken oktav
 | betegnes med et lite, hevet totall (f.eks. e2) eller en dobbelt apostrof (e'')
EKSEMPLER
  • tostrøken e
  • tenorer som klarer en tostrøken c