torømming substantiv BØYNINGen; torømmingen, torømminger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall torømmingen ubestemt form flertall torømminger ETYMOLOGI annet ledd avledet av rom med omlyd og suffikset -ing BETYDNING OG BRUK fireåret båt med to rom, brukt i Nordland fylke ; toromsbåt
