Det Norske Akademis Ordbok

tort

tort 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; torten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
torten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tårt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tort, av middelalderlatin tortum, substantivering i nøytrum av latin tortus, perfektum partisipp av torquere, se torkvere
BETYDNING OG BRUK
skam (som følge av krenkelse, overgrep)
; krenkelse
; nedverdigelse
SITATER
  • [saksøkeren påstår] idømte ilagt en passende mulct saavel til byens fattigkasse som til citanten for tort og creditspilde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 368)
  • da raabte Herodes til spot og til tort
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 50)
  • den næsvise gjæst maatte lide den tort, at føises ud igjen
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 169 1852)
  • hans blir skammen; hans blir torten!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 236)
  • «Tænk, hvilken svare tort for saa mægtig en høvding som Haakon»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 86 1899)
  • [han] bad ham om forladelse for al den tort, han havde gjort ham
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 94 1900)
  • skal nu din far faa den tort, at du gifter dig med Ole Monsen Nerland
     (Peter Egge Inde i Fjordene 103 1920)
  • han hadde lidt sitt livs største tort
     (A-magasinet 30.11.1929/14)
  • det var en tort. Men skjebnen var meg huld
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 51 1946)
UTTRYKK
tort og svie
ubehag (som følge av tap, skade, krenkelse)
; det man har lidd
 | jf. svie