torkvere
verb
BØYNINGtorkverte, torkvert, torkvering 
preteritum
torkverte
perfektum partisipp
torkvert
verbalsubstantiv
torkvering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tårkve:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin torquere, grunnbetydning 'dreie, vinde'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
pine
; torturere
SITAT
-
torqverende halsjern(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 200)