toppende
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå`p:(ə)nə]
ETYMOLOGI
forsterkende avledning av topp, i denne betydningen av toppe, med suffikset -ende, etter mønster av presens partisipp av verb
BETYDNING OG BRUK
1
så full at det er topp på
; overfylt
SITAT
-
[kjerren] var toppende fuld av alle slags saker
1.1
som adjektiv
breddfull
SITAT
-
[hun] skjænket Jan et toppende glas
2
forsterkende
svært
; voldsomt
| jf. eitrende
EKSEMPEL
-
toppende gal, sint
SITATER
-
[doktoren] blev ogsaa toppende gal, da han saa det
-
han var så tindrende, toppende gal