Det Norske Akademis Ordbok

toppbeiting

toppbeiting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til beite, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
om hjortedyr og småfe
 det å beite, spise toppen av (små) trær
 | jf. toppbite
EKSEMPEL
  • toppbeiting gjør skade på ungskogen