Det Norske Akademis Ordbok

invensjon

invensjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; invensjonen, invensjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
invensjonen
ubestemt form flertall
invensjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invenʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk invention, av latin inventio, verbalsubstantiv til invenire 'oppfinne'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 oppfinnelse
; påfunn
; idé
SITAT
  • [hun hadde] ved en heldig invention mod vejret taget bolig i en stor, fortil indslaaet, oprejst tønde
     (Jonas Lie Gaa paa! 269 1882)
2 
retorikk
 oppleting og utarbeidelse av argumenter som kan tjene en sak, et fremlegg
SITAT
  • oppfinningen av et emne (invensjonen) [er] her det mest oppsiktsvekkende
     (Georg Johannesen Om den norske skrivemåten 132 1981)
     | retorisk begrep
3 
musikk
 kort komposisjon i kontrapunktisk stil
SITATER
  • foruten den egentlige fugen fins det en hel del andre kontrapunktiske former, for eksempel koralforspillet og invensjonen
     (Børre Qvamme Musikk 90 1944)
  • et program som blant annet omfatter Backs trestemmige invensjoner
     (Bergens Tidende 1968/210/2/7)