Det Norske Akademis Ordbok

toning

toning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; toningen, toninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toningen
ubestemt form flertall
toninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[to:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tone, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tone
; det å gi (fotografi, glass, hår) en viss fargetone
SITAT
  • hun kunne hårmotenes skiftende faguttrykk, ondulering, tupering, krepping, krølling, bleking, toning, glansing, farging, fletting, fjærklipp, føning, shingling, stussing, skjæring og spraying
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2 
fargetone
; fargenyanse
EKSEMPEL
  • blått i ulike toninger