Det Norske Akademis Ordbok

stige

Likt stavede oppslagsord
stige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsteg, steget, stigning
preteritum
steg
perfektum partisipp
steget
verbalsubstantiv
stigning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stíga; se også stigning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om person
 bevege seg, forflytte seg med et enkelt (langt) skritt (eller med noen få skritt)
; tre
1.1 
gå, bevege seg (særlig oppover eller nedover)
1.2 
i absolutt bruk; sjelden
 stadig gå
; gå hit og dit
; tråkke
2 
(langsomt) bevege seg, flytte seg, gå oppover, heve seg
2.1 
om form, især landskap, terreng
 gå gradvis oppover
; heve seg
2.2 
heve seg (i regelmessig, bølgende bevegelse)
2.3 
om lyd
 heve seg
; (begynne å) lyde
2.4 
om tone, stemme
 bevege seg oppover i toneleie
; bli høyere
2.5 
om tanke, følelse e.l.
 reise seg
; dukke opp
3 
bli høyere, tilta, øke, vokse (i mengde, størrelse, grad eller intensitet)
3.1 
i adjektivisk presens partisipp
 økende
4 
om gradmåler, registreringsinstrument
 vise oppadgående bevegelse (av søyle i glassrør, av viser e.l.) på skala med gradinndeling (for temperatur, trykk e.l.)
5 
heve seg, nå oppover (videre, høyere) (i anseelse, rang, kunnskap, dyktighet, verdi e.l.)
5.1 
litterært, sjelden
 (igjen) heve seg, nå opp (til sunnhet, normal sinnstilstand e.l.)
UTTRYKKSFORTEGNELSE
1 
om person
 bevege seg, forflytte seg med et enkelt (langt) skritt (eller med noen få skritt)
; tre
EKSEMPLER
  • stige over et gjerde
  • stige opp på noe
  • stige ned fra en trapp, en talerstol
  • stige i land
  • stige i salen, til hest
SITATER
UTTRYKK
stige på
særlig bruk i imperativ
 gå inn (i), om bord (i)
 | jf. påstigning
  • stige på et tog, en trikk
  • vær så god og stig på
  • så hyggelig at dere kom, stig på!
  • stig kun paa, jomfru!
     (Jonas Lie Rutland 22 1880)
     | om bord
  • stig paa, I kirkefolk!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 145 1908)
     | tre nærmere, fortsett videre
  • jeg har en dråpe whisky. Stig på
     (Peter Bendow Med egen inngang 18 1933)
  • stige på nattoget i Trondheim
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • toget var i det minste presis. Jeg steg på og fant kupeen min
     (Erika Fatland Grensen 266 2017)
  • stig på, sier Jørn, og åpner døra
     (Hilde Stålskjær Osen Vi bare kjører, så ser vi 7 2018)
stige av
gå av, ut, ned fra (fremkomstmiddel)
 | jf. avstigning
  • stige av hesten
  • stige av sykkelen
  • hun fant subwaynedgangene og togene vi skulle på, stasjonene hvor vi skulle stige av
     (Tomas Espedal Bergeners 9 2013)
stige om
sjelden
 gå over i et annet fremkomstmiddel
 | jf. omstigning
  • stige om i et annet fly
     (VG 19.05.1954/3)
stige opp
litterært, sjelden
 opptre
 | jf. tre
  • min bror vilde komme og stige op mod mig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 67)
1.1 
gå, bevege seg (særlig oppover eller nedover)
 | jf. bestige
EKSEMPEL
  • stige ned i dalen
SITATER
  • jeg stiger på ny til fjelds
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 31 1883)
  • [hun] stiger op ad bakken
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 83 1899)
  • overført
     
    [de] fant det under teatrets verdighet å stige ned til en så lettlivet genre
     (Nationen 1938/109/3/2)
     | nedlate seg til
1.2 
i absolutt bruk; sjelden
 stadig gå
; gå hit og dit
; tråkke
SITATER
  • Kristen Henivangen og en husmann … steg etter en og samme tiuren
     (Carl Vestaberg Rev 9 1929)
  • [fiskerne] stampet og steg utenfor disken
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 53 1934)
2 
(langsomt) bevege seg, flytte seg, gå oppover, heve seg
EKSEMPLER
  • stige opp
  • stige til værs
  • flyet steg til 3000 meters høyde
  • elven, vannet, vannstanden stiger
  • solen stiger på himmelen
SITATER
  • en stigende morgendamp
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 215 1873)
  • de svundnes skygger, der stige fra grav
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 20)
  • blodet til hans kinder stiger
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 71)
  • over skogbrynet maanen steg
     (Nils Collett Vogt Fra Vaar til Høst 35 1894)
  • vi steg og vi steg – vi svævet tilslut
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 108)
  • han [merket] at det steg opp i ham. Han knep munnen sammen og svelget
     (Jens Bjørneboe Blåmann 178 1959)
     | han ble kvalm
  • en fin liten rødme steg opp i kinnene hennes
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • sola steg og steg
     (Ole Paus Pauspoeten 237 2020)
     | i visen «Evigheten»
UTTRYKK
stige frem
tre frem, dukke opp (for synet)
  • ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
  • frem for mit syn stiger duggede sletter
     (Nils Collett Vogt September-Brand 28 1907)
  • morgendisen viker for en dag som sakte stiger frem
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 141 2015)
     | i «God morgen Norge»
  • innerst i sjelen stiger landet frem: En blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem
     (Ole Paus Pauspoeten 210 2020)
     | i visen «Innerst i sjelen»
stige noen til hodet
se hode
2.1 
om form, især landskap, terreng
 gå gradvis oppover
; heve seg
EKSEMPEL
  • dalen stiger jevnt nordover
SITATER
2.2 
heve seg (i regelmessig, bølgende bevegelse)
SITATER
  • barmen faldt og steg
     (Henrik Ibsen Digte 112 1875)
  • sorte smaaskjær og holmer steg og sank i havdønningen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 12 1907)
  • [jeg] ønsker å se de brune og orange glentene synke og stige på utspilte vinger
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
2.3 
om lyd
 heve seg
; (begynne å) lyde
SITATER
2.4 
om tone, stemme
 bevege seg oppover i toneleie
; bli høyere
2.5 
om tanke, følelse e.l.
 reise seg
; dukke opp
EKSEMPEL
  • minnene steg frem
SITATER
  • da vil spørgsmål i os alle stige
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 47)
  • sælsomme tanker steg op herinde
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 15 1883)
  • der steg et raseri op i Petra
     (Amalie Skram Samlede Værker II 648)
  • samtidig steg der i meg som en … en harme over at presten i sin tale helt overså det som var min livsgjerning: Maten, klærne, husvarmen … Det var ikke legemer jeg hadde å hanskes med, det var kropper
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • hun kjenner kvalmen stige
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 222 2016)
3 
bli høyere, tilta, øke, vokse (i mengde, størrelse, grad eller intensitet)
EKSEMPLER
  • prisene har steget
  • eiendommen har steget i verdi
  • spenningen stiger
SITATER
  • [larmen] stiger, bestandig stiger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 93 1862)
  • aktierne steg og faldt omtrent i samme forhold som udbyttet
     (Aftenposten 21.08.1869/1)
  • ejendomspriserne steg
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 124 1877)
  • [natten] steg og steg i skønhed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 293)
  • mistanken steg til overbevisning
     (Jonas Lie Rutland 8 1880)
  • efter hvert som måneden gik, steg temperaturen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 362 1897)
  • tallet av drepte steg fra minutt til minutt
     (Nationen 1933/128/1/4)
  • forsamlingshuset var snart så fullt at varmen steg til sommertemperatur
     (Maja Lunde Bienes historie 132 2015)
3.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
stigende
 økende
EKSEMPLER
  • stigende spenning
  • stigende etterspørsel
  • stigende interesse
  • i stigende rekkefølge
SITATER
  • [Schumanns senere korverker] betegner … næsten overalt den stigende vilje og den svigtende evne
     (Edvard Grieg Artikler og taler 135)
  • stigende ævne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 137)
  • stigende angst
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 206)
  • stigende gæring
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 228)
  • fru Borkman (stigende): «Der lever en hævner, du!»
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 14 1896)
     | i voksende lidenskap
  • stigende civilisation
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 134)
  • stigende klager over vandmangel
     (Jonas Lie Faste Forland 25 1899)
  • behovet for tonnasje har vært påtagelig stigende
     (Dagbladet 1933/281/16/4)
  • veien er nummerert med stigende oddetall på den ene siden av veien og synkende partall på den andre siden
     (Oslo byleksikon (2010) 195)
4 
om gradmåler, registreringsinstrument
 vise oppadgående bevegelse (av søyle i glassrør, av viser e.l.) på skala med gradinndeling (for temperatur, trykk e.l.)
EKSEMPLER
  • termometret stiger
     | viser høyere temperatur
  • barometret stiger
     | viser høyere lufttrykk (oftest som varsel om pent vær)
5 
heve seg, nå oppover (videre, høyere) (i anseelse, rang, kunnskap, dyktighet, verdi e.l.)
EKSEMPLER
  • stige i noens aktelse
  • offiseren steg i gradene
SITATER
UTTRYKK
stige i gradene
se grad
5.1 
litterært, sjelden
 (igjen) heve seg, nå opp (til sunnhet, normal sinnstilstand e.l.)
SITAT
  • kongen steg til vidskap og lod fare alt vanvid
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 75)
     | kom til fornuft igjen