Det Norske Akademis Ordbok

tomling

tomling 
substantiv
BØYNINGen; tomlingen, tomlinger
UTTALE[tå`mliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt þumlungr; jf. suffikset -ling
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 tommelfinger
SITAT
  • faren rører tomlingene
     (Magnhild Haalke Dagblinket 9 1937)
2 
dialektalt
 tommelfinger