Det Norske Akademis Ordbok

tjukking

tjukking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tjukkingen, tjukkinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tjukkingen
ubestemt form flertall
tjukkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çu`k:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ing av tjukk; se tykk
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 tykk person
; tjukkas
SITAT
  • far klasker tjukkingen i ryggen og setter seg i forsetet
     (Tove Nilsen G for Georg 130 1997)