Det Norske Akademis Ordbok

tjenestegjøre

tjenestegjøre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtjenestegjøring
verbalsubstantiv
tjenestegjøring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gjøre; jf. svensk tjänstgöra
BETYDNING OG BRUK
1 
administrasjon, militærvesen
 gjøre tjeneste
; fungere i en stilling
EKSEMPLER
  • tjenestegjøre i generalstaben
  • tjenestegjørende offiser
  • være ferdig med sin tjenestegjøring
SITATER
  • styrets medlemmer [skal] tjenestgjøre i to år ad gangen
     (Per Augdahl Aksjeselskapet efter norsk rett (1959) 250)
  • Tob hadde tjenestegjort som kokk [i militæret]
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 34 1985)
2 
som substantivert presens partisipp
 person som gjør tjeneste
SITAT
  • vanlige ansatte og tjenestegjørende i Forsvaret
     (Aftenposten 22.01.2017/17)