tittel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tittelen, titler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tittelen
ubestemt form flertall
titler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti´t:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin titulus, grunnbetydning 'innskrift, påskrift'; jf. norrønt titull
BETYDNING OG BRUK
1
kort navn på større eller mindre verk, f.eks. bok, film,
komposisjon, maleri, avhandling, især skrevet eller trykt på omslaget
eller oversiden av den øvrige teksten
EKSEMPEL
-
Wergeland gav ut sin første diktsamling under tittelen «Digte. Første Ring»
SITATER
-
[skuespillet] «Eystein Meyla» … behandler, som titelen viser, birkebeinernes første høvding
-
og bladets titel?| avistittel
-
«tausheten» vil være en passende tittel på en dokumentarfilm fra disse dager(Bertrand Besigye Svastikastjernen LBK 2004)
3
personbetegnelse som angir embete eller stilling, (især
brukt i formell henvendelse)
; rangbetegnelse eller annen personbetegnelse brukt i høflig
tiltale eller omtale
EKSEMPLER
-
bære, føre en tittel
-
få en tittel
-
en tom tittel
SITATER
-
jeg pukker naturligvis ikke på noget slags fornemhed, eller på titler eller sligt
-
mor hadde fått ny titel nå, «strikkersken»
-
lærerne ble fagspesialister, ikke klasselærere, og fikk tittel av overlærer eller adjunkt(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
legge bort titlene
(etter svensk lägga bort
titlarna)
muntlig, sjelden
legge av høflige tiltaleord
; være dus
-
herren og jeg, sa Pelle og skisserte et mat smil, vi er nu saa fattige, at vi har ikke engang raad til at lægge bort titlerne