Det Norske Akademis Ordbok

tittel

tittel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tittelen, titler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tittelen
ubestemt form flertall
titler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti´t:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin titulus, grunnbetydning 'innskrift, påskrift'; jf. norrønt titull
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
navn på verk, f.eks. bok, film, komposisjon, maleri, avhandling, især skrevet eller trykt på omslaget eller oversiden av den øvrige teksten
1.1 
typografi
 tittelblad
1.2 
bokbinderfag
 tittelfelt
2 
utgivelse, særlig bok
3 
personbetegnelse som angir embete eller stilling, (især brukt i formell henvendelse)
; rangbetegnelse eller annen personbetegnelse brukt i høflig tiltale eller omtale
3.1 
idrett
 betegnelse som mester, vunnet i mesterskap
1 
navn på verk, f.eks. bok, film, komposisjon, maleri, avhandling, især skrevet eller trykt på omslaget eller oversiden av den øvrige teksten
 | jf. boktittel, fellestittel, kolumnetittel, smusstittel, undertittel
EKSEMPEL
  • Wergeland gav ut sin første diktsamling under tittelen «Digte. Første Ring»
SITATER
  • [skuespillet] «Eystein Meyla» … behandler, som titelen viser, birkebeinernes første høvding
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 337)
  • og bladets titel?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 104 1873)
     | avistittel
  • aktbilledet «Puberté», som i sin første form førte tittelen «Nat»
     (Jens Thiis Edvard Munch og hans samtid 160 1933)
  • «Drept av tausheten» vil være en passende tittel på en dokumentarfilm fra disse dager
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 207 2004)
  • komediene til Plautus og etterfølgeren Terents har som regel latinske titler
     (Vibeke Roggen Jo visst kan du gresk og latin! 37 2012)
  • et kapittel med tittelen «Vår i isen»
     (Anka Ryall Polare kvinner 91 2022)
1.1 
typografi
 tittelblad
1.2 
bokbinderfag
 tittelfelt
2 
utgivelse, særlig bok
SITATER
  • kampen om oppmerksomheten er stor i bokbransjen, og den er større enn før. Nå sendes nærmere 3500 nye titler ut på markedet i året, mot 2500 for ti år siden
     (Trond Andreassen Bok-Norge 296 2000)
  • rangeringen av tidsskrift [vil] favorisere de etablerte internasjonale titlene
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskning og penger 194 2012)
3 
personbetegnelse som angir embete eller stilling, (især brukt i formell henvendelse)
; rangbetegnelse eller annen personbetegnelse brukt i høflig tiltale eller omtale
 | jf. rangtittel, ærestittel, høflighetstittel
EKSEMPLER
  • bære en tittel
  • få en tittel
SITATER
  • jeg pukker naturligvis ikke på noget slags fornemhed, eller på titler eller sligt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 102 1874)
  • en av herskerne kalte sig «kongenes konge», negus negesti, men det var mest en tom tittel
     (Werner Werenskiold Jorden I 653 1931)
     | jf. tom
  • mor hadde fått ny titel nå, «strikkersken»
     (Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 60)
  • lærerne ble fagspesialister, ikke klasselærere, og fikk tittel av overlærer eller adjunkt
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
legge bort titlene
 (etter svensk lägga bort titlarna)
muntlig, sjelden
 legge av høflige tiltaleord
; være dus
  • herren og jeg, sa Pelle og skisserte et mat smil, vi er nu saa fattige, at vi har ikke engang raad til at lægge bort titlerne
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 74 1908)
3.1 
idrett
 betegnelse som mester, vunnet i mesterskap
 | jf. VM-tittel
EKSEMPEL
  • han har fem titler i internasjonale mesterskap
SITATER
  • på disse 18 år har han vunnet følgende mesterskap, titler og større premier: …
     (Aftenposten 10.10.1929//6)
  • internasjonale titler
     (Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 231)