Det Norske Akademis Ordbok

titrere

titrere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtitrerte, titrert, titrering
preteritum
titrerte
perfektum partisipp
titrert
verbalsubstantiv
titrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[titre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk titrer 'bestemme lødighet', avledet av titre 'finhet, lødighet i metall', se titer; jf. også tittel
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 bestemme mengden av et stoff i en løsning (prøveløsning) ved å måle hvor mye av en annen væske med kjent sammensetning (standardløsning) som skal til for å nøytralisere eller reagere fullstendig med det oppløste stoffet
SITAT
  • italienske forskere foretog … en indirekte bestemmelse ved at titrere opløsninger af fri pyrofosforsyre paa forskjellige stadier
     (Forhandlinger i Videnskabs-selskabet i Christiania 1907/nr. 9/3)