titer
substantiv
BØYNINGen; titeren, titer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
titeren
ubestemt form flertall
titer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:´tər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
tekstil
finhetsgrad for garn og fibere (angitt ved antall vektenheter
pr. lengdeenhet)
2
kjemi, medisin
høyeste fortynning av et stoff som gir positiv reaksjon
3
kjemi
konsentrasjon av et stoff i en løsning