Det Norske Akademis Ordbok

titer

titer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; titeren, titer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
titeren
ubestemt form flertall
titer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk titer, fra fransk titre; jf. titrere
BETYDNING OG BRUK
tekstil
 finhetsgrad for garn og fibere (angitt ved antall vektenheter pr. lengdeenhet)
kjemi, medisin
 høyeste fortynning av et stoff som gir positiv reaksjon
kjemi
 konsentrasjon av et stoff i en løsning