titing
substantiv
BØYNINGen; titingen, titinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
titingen
ubestemt form flertall
titinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`tiŋ]
VARIANTtitting
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
liten fugl (f.eks. snøspurv eller gråspurv)
SITATER
-
tittingens fløitende flageolet
-
titingen hakket i matvarerne og labbet paa spekekjøtet
-
det høvde ham ikke vel at være titing i tranedans
-
hun kjenner ikke andre småfugler enn titing og trast