tite
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; titen, titer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
titen
ubestemt form flertall
titer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`tə]
VARIANTtit
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig et ord fra barnespråk, grunnbetydning trolig 'noe lite'
BETYDNING OG BRUK
1
også alminnelig som sisteledd i sammensetninger
i formen tit
liten fugl
; småfugl
SITAT
-
vesle tita, som sat inde ved granleggen og ynket sig
2
liten fisk (især halvvoksen ørret eller laks)
3
liten vekst, frukt eller gjenstand (f.eks. nøtt, potet,
tann)
SITAT
-
hvad er en tite, kjære læser? Det er jekselen| om kutann, brukt i kutannspill
4
liten mengde
SITAT
-
det var en liten tit i flasken, han skulde ha for sig selv