tipping
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tippingen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tippingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`p:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å gjette eller anta
SITAT
-
– Det riktige svaret var Costa del Sol, hvordan visste De det? – Jeg ante det ikke. Det var ren tipping(VG 07.07.1969/13)
2
spill hvor man skal gjette utfallet av (fotball)kamper
| jf. tippekupong
EKSEMPEL
-
ha tolv rette i tipping
SITATER
-
slutt med tippingen i Sverige(Tidens Tegn 1934/84/9/2)
-
[han] smiler så du skulle tro han har vunnet i tipping(Aftenposten Aften 23.02.1988/6)
-
noen mennesker vinner til stadighet i lotterier og tipping(Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 136 1998)