Det Norske Akademis Ordbok

tipping

tipping 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tippingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tippingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`p:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tippe, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gjette eller anta
SITAT
  • – Det riktige svaret var Costa del Sol, hvordan visste De det? – Jeg ante det ikke. Det var ren tipping
     (VG 07.07.1969/13)
2 
spill hvor man skal gjette utfallet av (fotball)kamper
 | jf. tippekupong
EKSEMPEL
  • ha tolv rette i tipping
SITATER
  • slutt med tippingen i Sverige
     (Tidens Tegn 1934/84/9/2)
  • [han] smiler så du skulle tro han har vunnet i tipping
     (Aftenposten Aften 23.02.1988/6)
  • noen mennesker vinner til stadighet i lotterier og tipping
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 136 1998)