tipper substantiv MODERAT BOKMÅLen; tipperen, tippere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tipperen ubestemt form flertall tippere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ti`p:(ə)r] ETYMOLOGI avledet av tippe med suffikset -er BETYDNING OG BRUK person som deltar i tipping, leverer inn tippekupong
