tingliggjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tingliggjøringen, tingliggjøringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tingliggjøringen
ubestemt form flertall
tingliggjøringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tingliggjøre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
filosofi
det å tingliggjøre(s)
SITATER
-
fremmedgjøring og tingliggjøring(Dagbladet 1970/13/4/5)
-
tingliggjøring og fremmedgjørelse
-
den projektive tingliggjøringen av fortellingenes opphav som en «sjel» eller et «selv», snur tingene på hodet
-
mediene … advarte mot utnyttelse av vanskeligstilte kvinner og tingliggjøring av fostere, kvinnekropper, mødrerollen(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)