Det Norske Akademis Ordbok

tingliggjøre

tingliggjøre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtingliggjøring, tingliggjørelse
verbalsubstantiv
tingliggjøring, tingliggjørelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også tingliggjøring, tingliggjørelse
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjøre til eller betrakte (bare) som ting
; behandle (menneskelige egenskaper, følelser, forhold eller mennesker) (bare) som ting
 | jf. avpersonalisere, fremmedgjøre
SITATER
  • den tingliggjørende coca-cola-kulturen
     (Universitas 1968/4/20/3)
  • mennesker vi har forsøkt å avhumanisere, formet dit hen at vi har tingliggjort enhver følelse hos dem
     (Gunnar Bull Gundersen Historien om min syke mor 69 1976)
  • seksuallivet forflates og tingliggjøres
     (Jorunn Hareide Aarbakke Høyt på en vinget hest 82 1976)
  • [de] isolerte henne med taushet. Og tingliggjorde henne
     (Karin Lorentzen Det hendte meg et barn 28 1983)
  • vi leser ofte beskrivelser der struktur, prosess eller andre abstrakter blir tingliggjort eller endog tillagt bevisste hensikter (antropomorfisering)
     (Arne Martin Klausen Kultur 206 1992)
     | jf. antropomorfisere
  • krig nivellerer alt, tingliggjør alt, du ser ikke mennesket, du ser bare et beist du har å uskadeliggjøre før det uskadeliggjør deg
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)