bestiger
substantiv
BØYNINGen; bestigeren, bestigere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bestigeren
ubestemt form flertall
bestigere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
person som bestiger noe
| jf. tindebestiger
SITAT
-
Arne Næss, bestigeren av Tirich Mir(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)