timelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; timeligheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
timeligheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, særlig religion
det å være timelig
; jordiskhet
; jordisk begrensning
; endelighet
2
litterært, særlig religion
jordlivets, det jordiskes endelige tilværelse
; det timelige, tidsbundne
; tid
| til forskjell fra evighet
SITATER
-
jf.unge studenter bortgave deres hjerte og hele timelighed, naar de bleve lærere i huse, hvor der fandtes confirmerede døttre
-
det store alvorlige øieblik, sekundet mellem timelighet og evighet
-
«romerfreden» var den beste freden man kunne få under timelighetens og syndens betingelser