tiltalte substantiv FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ti´ltaltə] ETYMOLOGI substantivering av bestemt form av tiltalt, adjektivisk perfektum partisipp av tiltale BETYDNING OG BRUK person som er satt under tiltale, stilt for retten | jf. siktede EKSEMPEL tiltalte nektet ethvert kjennskap til innbruddet SITATER alt det, som taler til gunst for tiltalte (V.M. Aubert Breve fra Kongo og andetstedsfra 115 1908) tiltalte har endret sin opprinnelige forklaring for politiet (Richard Macker Mord i grevens tid 133 1989)