Det Norske Akademis Ordbok

tiltale

Likt stavede oppslagsord
tiltale 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tiltale(s)
; muntlig henvendelse
SITATER
  • [han] blev blød om hjertet ved præstens milde tiltale
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 51)
  • et svar, som … harmonerer saare slet med tiltalen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 102)
UTTRYKK
svar på tiltale
svar som fortjent
; svar av samme karakter
  • her fik han uventet svar paa tiltale. Fru West erklæret at det var løgn og sludder dette med den blandede the
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 62 1914)
  • vi får glede oss over at britiske fly nå har gitt tyskerne svar på tiltale og bombet Berlin
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 627 2012)
1.1 
tiltaleform
SITATER
  • – Herr lærer, sa de og reiste seg ved pulten, vel vitende at Ask aldeles ikke var noen lærer, men bare en hjelpelærer. Denne tiltalen vakte derfor ufeilbarlig hver gang en henrykt knising i klassen
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 57 1954)
  • en gang i tiden, for ikke altfor lenge siden, var den korrekte tiltalen «Hans eksellense»
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 384 2003)
2 
jus
 anklage for straffbart forhold, reist av anklagemyndighet
; innbringelse av straffesak for retten
; påtale
 | jf. mistanke, siktelse
EKSEMPLER
  • reise tiltale mot noen
  • sette noen under tiltale
  • slippe tiltale
SITATER
  • tiltalen som blev reist mot Rass, den gamle kapteinen som var blitt sjøfartsminister under Quisling
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 227 1957)
  • det [lyktes forsvarsadvokaten] å få frifunnet arbeideren på et hovedpunkt i tiltalen
     (Nils Johan Ringdal Gal mann til rett tid (1991) 30)