Det Norske Akademis Ordbok

tiltale

Likt stavede oppslagsord
tiltale 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tale; i denne betydningen trolig etter tysk zusprechen, ansprechen; se også tiltalende og tiltalte
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 henvende seg muntlig til
SITATER
  • han vender sig pludselig som om han var bleven tiltalt
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 152)
  • [de ble] skjænkede og vel tiltalte
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 245)
  • i substantivert adjektivisk perfektum partisipp
     
    overveldet av charmørens henvendelse fremkvekker den tiltalte et blygt benektende svar
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 44 1954)
  • det var tydelig at hun likte å bli tiltalt i dis-form
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
2 
jus, om påtalemyndighet
 sette under tiltale
; stille for retten
EKSEMPEL
  • bli, være tiltalt for tyveri
SITAT
  • Alemanno ble tiltalt for drapsforsøk, men frikjent
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2.1 
i substantivert adjektivisk perfektum partisipp
 | jf. tiltalte
EKSEMPEL
  • den tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er bevist
SITAT
  • saker med flere tiltalte
     (Norges offentlige utredninger 2011:13/155)
3 
virke behagelig, tiltrekkende på
; falle i ens smak
SITATER