tilta - Det Norske Akademis ordbok

tilta

verb

MODERAT BOKMÅLtiltagning

verbalsubstantiv

tiltagning

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

trolig dansk form tiltage, av gammeldansk tiltage, jf. til og ta; se også tiltagende

BETYDNING OG BRUK

vokse

; øke

| motsatt avta

SITATER

faderens mishandling av moderen tiltok med årene

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 353)
hvis feberen tiltok, så temperaturen nogen gang kom over 39° måtte [legen] kalles

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 280)
nutildags, da oplysningen er tiltagen

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 239)
larmen af de tusinder aaretoller tiltog

(Jonas Lie Gaa paa! 33 1882)
[vi] havde den glæde at se [hundene] trives og tiltage i vegt

(Otto Sverdrup Nyt Land II 163 1903)
nordenvinden tiltog og ulte i peispiben

(Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 123 1908)
jo nærmere vi kom den dag, da vi kunde optages i kredsen, desto mere tiltog trylleglansen

(Yngvar Nielsen En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene 228 1910)
jo mere [kroppen] tiltar i volumen, des mere udviskes dens plastiske og letfattelige linjer

(Nils Kjær Det lykkelige valg 35 1913)
sollyset tiltar i styrke og etser bort himmelens blå

(Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
farens misantropi tiltok i styrke etter krigen

(Peter Serck De andres rom 88 2004)
jo mer puristisk seter-språk man la til grunn for hovednormen i et språk, desto svakere ville det stå når presset tiltok

(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 590 2008)

1.1

sjelden

gjøre fremskritt

; gå fremover

SITAT

bittelille Leopoldine hun tiltok da ogsaa raskt i hækling

(Knut Hamsun Markens Grøde I 148 1917)

ta (noe) med makt

2.1

med refleksivt indirekte objekt

tilta seg

uberettiget bemektige, tilegne seg

; tilrive seg

| jf. usurpere

SITATER

det formynderi, far her tiltar sig, er utilladeligt

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 399)
kongen … hadde tiltatt sig andel i styret og opkrevingen av inntekter på Orknøyene

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene II 336 1931)
NS [dvs. Nasjonal Samling] har stadig forsøkt å tilta seg rettigheter og makt som partiet ikke er hjemlet

(Harald Berntsen To liv – én skjebne 311 1995)
hovmod var å stige høyere enn man var satt og tilta seg det som ikke tilkom en

(Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 118 1998)

2.2

i adjektivisk perfektum partisipp

tiltatt

selvtatt

EKSEMPEL

SITAT

komparenten [var] nødsaget til at begive sig fra retten og klage over mr. Monsens selv tiltagne myndighed

(Paul Holmsen Kristiania politis historie 75 1884)