usurpere
verb
MODERAT BOKMÅLusurperte, usurpert, usurpering 
preteritum
usurperte
perfektum partisipp
usurpert
verbalsubstantiv
usurpering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[usurpe:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin usurpare, til usu rapere 'tilvende seg
ved bruk'; jf. fransk usurper, tysk usurpieren
BETYDNING OG BRUK
tilrane seg (makt, rettigheter e.l.)
SITATER
-
den monarkiske værdighed, som han usurperede i alle sine underordnedes nærværelse
-
totalt ufrie statssystemer som bare usurperer frihetens og folkestyrets navn(Samtiden 1954/40)